Dette er nettstedet om Litjbuan, ei naturperle som er ukjent for de fleste. Stedet ligger i Meldal kommune i Sør Trøndelag, helt på grensa til Hølonda i nabokommunen Melhus. En kan komme til Litjbuan på tre måter. Ved å kjøre til Midtskogen, mellom Meldal sentrum og Løkken Verk på riksveg 700, og ta vegen mot Hovin. Noen km inn dukker skilt opp mot Storbuan, og en tar av dit. Dette er en bomveg, og du betaler like etter at du har tatt av i denne retningen. Du kjører så til Storbuan gård som er et barnevernskollektiv i dag. Herfra går du til fots en km eller to til Litjbuan. En annen veg er å kjøre til Gåsbakken i Hølonda og ta vegen mot Næve. Etter et kort stykke passerer du ei bru og så tar snart en veg av mot høyre. Denne skogsveien følger du noen km til vegs ende. Derfra er det kort veg å gå inn til Litjbuan.Et alternativ er å følge vegen helt til Næve, eller da Stornæve, den innerste gården i Hølonda mot Litjbuan. Derfra kan du gå ned mot Vollmovatnet og gå langs dette mot Litjbuan.

Jeg som skriver dette heter Kjetil Lillebuan Vada, mellomnavnet mitt er fra Litjbuan, eller Lillebuan. Jeg vokste opp på Midtskogen i Meldal, og fant mitt naturparadis på Litjbuan.

Litjbuan var i sin tid en stor gård. Når gården ble ryddet vet jeg ikke, men i flere hundre år ble den drevet som en markegård i de store skogene i dette området. Så langt tilbake som til 1600 tallet vet vi hvem som bodde her. Det ble bl a dyrket korn, og det kan nevnes at i året 1813,da det var uår i bygdene rundt om, var det kronår på Litjbuan. Folk kom langvegs fra for å kjøpe korn der. Folket som bodde her skrev navnet sitt forskjellig, og stedet ble nevnt både som Lillebuum og Lillebuan oa. En stor brann herjet gården i 1691. Gården ble seinere bygget opp igjen. Jakt og fiske var gode biinntekter. I 1890 årene ble gården solgt av den siste bonden på Litjbuan til rikmannen M. Thams.
Denne hadde først sikret seg jakt og fiskerettighetene der. Wilhelm Thams ga gårdsbygningene til Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg i Trondheim, der Litjbuangården ble satt opp i årene 1934-37. Her kan den sees den dag i dag. Staten overtok stedet Litjbuan fra Thamsfamilien i 1924. Ei skogshytte ble satt opp der gården i si tid stod. Hytta leies ut av Statsskog. Ennå kan en se grasvollene fra gården og restene etter låvebrua. Det er mange etterkommere etter familien som i si tid bodde på Litjbuan. Slektsnavnet er i dag Buan. På 1970 tallet ble jeg kjent med Anders Buan, som var født og vokste opp sine første år på Litjbuan. Han fortalte om livet som gjetergutt og oppveksten på Litjbuan. Han døde i 1978, mange og nitti år gammel.
Nedenfor stedet der gården en gang lå ligger våtmarks naturreservatet Litjbumyran naturreservat. Dette er ca 800 dekar stort, og består av ei stor myr, og av flere vatn som Vollmovatnet, Lomtjønna, Fosstjønna og Litjbudammen. Elva Trivja renner i bukter gjennom myra og renner til slutt ut i en foss ved enden av Litjbudammen. I gamle dager skal det ha vært drevet tømmerfløting her. Fredningen av naturreservatet er et resultat av at vi var noen som fra 1970 årene skrev brev til naturvernmyndighetene i Trondheim og gjorde oppmerksom på stedets unike natur. Og det nyttet, i 1983 ble stedet fredet som naturreservat. Det er totalt ferdelsforbud i reservatet, som består av myra med noe land rundt, i mai og juni. Og alle som besøker Litjbuan bes om å respektere dette. Myrområdet har hatt et rikt fugleliv, og floraen er også rik her. Her møtes østlige og vestlige plantearter. Selv besøkte jeg stedet første gang i 1969 sammen med Egil Nilssen, nå naturfotograf i Meldal. Et eventyrlig fugleliv møtte oss. Og siden har Litjbuan vært mitt paradis på jord.
Mange fuglearter er her observert. Noen kan nevnes: Brushøns, skogsnipe, sandlo, vipe, strandsnipe, enkeltbekkasin, grønnstilk, rødstilk, gluttsnipe, kvinand, brunnakke og andre andesorter, storlom, gråhegre, trane, fjellvåk, tårnfalk, storfugl, orrfugl, osv. Samt småfugler av mange slag. Perleugla har hekket her, og det er mistanke om reir av spurveugle også et år. Haukugla er også observert. Her vandrer elgen og reven og haren. Fuglelivet har gått tilbake med årene. Dette kan skyldes forandringer på myra, men også økt ferdsel. Det første har en søkt å bøte på ved å heve vannstanden ved hjelp av demningen ved fossen. Det er viktig at all ferdsel skjer etter fredningsbestemmelsene, og disse står det oppslag om forskjellige steder. Reservatet har fortsatt stor betydning for fuglelivet, både for hekking og som rasteplass under trekket. Det er godt fiske i Fosstjønna og i Aurtjønna,som ligger bak Litjbuangården. Fiskekort trengs.

Ved Aurtjønna og Litjbudammen er det gapahuker. Vollmovatnet har også godt fiske. Myra er trygg å gå på, men det er sumpete noen steder, og det advares mot å gå der det er våtest. Elva Trivja er fin å padle kano i. Men dette er forbudt i mai og juni. Og det advares på det sterkeste mot å komme for langt inn i Litjbudammen, kom ikke nær fossen, da denne ved stor vannstand gir sterk strøm. Et minnesmerke ved fossen forteller om en som falt i fossen under krigen. Og det skjedde ei tragisk ulykke for bare få år siden da en lærer ved Meldal videregående skole ble trukket med av strømmen og omkom i fossen. Elva Trivja renner videre nedover mot Svorka og Orkla.Det er fint å følge vegen langs elva mot Åmot. Den gamle vegen mellom Meldal og Hølonda via Stornæve går ned mot reservatet, men denne er temmelig gjengrodd nå. Gamle brurester ved Fosstjønna viser hvor vegen en gang gikk.

Mye av skogkantene rundt naturreservatet er veldig gjengrodd av kratt. Det er et rikt insektsliv på Litjbuan, både klegg og mygg og knott liker seg der, myggspray anbefales! Videre har det vært mye hoggorm på stedet, langstøvler bør brukes.

Litjbuan er et naturparadis. For den som har sansen for stillhet og natur er det rette sted. Vis respekt for fredningsbestemmelsene og livet der. Da er du alltid velkommen til Litjbuan!

Panoramabilder

Fra en sommertur på LitjbuanLitjbuan sommeren 2007 Vintertur 2014Sommertur 2014 Novembertur 2014Vintertur 2015 Sommertur 2015 Høsttur 2015 Vårtur 2016 Sommertur 2016 Høsttur 2016

Trykk på et av bildene for å komme til neste side